115

En begivenhetsrik uke er over

Vi oppsummerer det viktiste som skjedde forrige uke.

Av Nejra Macic, Prognosesenteret AS

Adrian Ekelund

Agnete Hexeberg Hovden

Andreas Brand

Betina Stefansen

Bibbi Malterud

Bjørn

Bjornerik

Bjørn-Erik Øye

BjornH

Carl Christian Mathiesen

Christian Mjønes

David Lund

Erik H

Eva Leszczynski

Heidi Bjørneng

Ingrid Mjøs

Janne Clausen

Joakim Amundsen

Kåre Elnan

Karl Erik Thorjussen

Kjell Senneset

Marte Herje Strømme

Martin Armand Tavanger

Nejra Macic

Ola Noss

Øystein Krogsrund

Prognosesenteret

Sverre Bech-Sørensen

Prognosesenteret

12. desember 2022
Av Nejra Macic

Adrian Ekelund

Agnete Hexeberg Hovden

Andreas Brand

Betina Stefansen

Bibbi Malterud

Bjørn

Bjornerik

Bjørn-Erik Øye

BjornH

Carl Christian Mathiesen

Christian Mjønes

David Lund

Erik H

Eva Leszczynski

Heidi Bjørneng

Ingrid Mjøs

Janne Clausen

Joakim Amundsen

Kåre Elnan

Karl Erik Thorjussen

Kjell Senneset

Marte Herje Strømme

Martin Armand Tavanger

Nejra Macic

Ola Noss

Øystein Krogsrund

Prognosesenteret

Sverre Bech-Sørensen

Prognosesenteret

12. desember 2022
https://cdnboligkanalen.azureedge.net/20221212125248471.jpg?maxwidth=2000 https://cdnboligkanalen.azureedge.net/20221212125248471.jpg?maxwidth=900
0

Boligprisene fortsatte å falle videre i november for tredje måned på rad. Statistikken til Eiendom Norge, Eiendomsverdi og finn.no viser at boligprisene har falt med 6,5 % sammenlagt de siste tre månedene, og enkelte områder i landet har nå negativ 12 måneders vekst. Likevel var de nasjonale boligprisene fremdeles rundt 1 % høyere i november enn i fjor på samme tid, og prisveksten hittil i år er 2,4 %. Vår prognose fra desember 2021 for boligprisutviklingen i år viser seg å være for optimistisk. Men i f.eks. Finansavisens «Boligtempen» er vi blant dem som kommer nærmest. Om det skulle være noen trøst.

Rapporten bekrefter at norsk økonomi har bikket konjunkturtoppen, og at trendskiftet fra forrige rapport (publisert i september) ikke bare var et blaff. Bedriftene melder om svakere vekstutsikter fremover og det er færre som melder om mangel på arbeidskraft enn kvartalet før. Tilbakemeldingene fra bygg- og anleggsbedriftene støtter vår prognose for byggeaktiviteten i 2023 fra september.  Rapporten i sin helhet styrker oss også i troen på at siste renteøkning i Norge kommer nå i desember.

SSB skriver om det kvartalsvise inntekts- og kapitalregnskapet at «Husholdningenes disponible realinntekt falt 4,3 % fra 2. til 3. kvartal som følge av en sterk prisoppgang. På den andre siden økte overskuddet i offentlig forvaltning markert. Det skyldes særlig store inntekter fra petroleumsvirksomheten, men skatteinntekter fra husholdningene og næringslivet økte også.

1666
TrueFalsec-13

Husholdningenes sparing falt også betydelig i 3. kvartal som følge av lavere disponibel inntekt samt økt konsum. Den sterke veksten i konsumet skyldes den høye prisveksten. Målt i løpende priser økte konsumet hele 3,1 prosent, mens i faste priser økte det kun 0,3 prosent.»

276
false
TrueFalsec-13
0

Den samme dagen ble utenriksregnskapet for 3. kvartal publisert, som viste at Norges driftsbalanse overfor utlandet skjøt i været dette kvartal. «Fra andre halvår i 2021 og hittil 2022 har Norges driftsbalanse overfor utlandet vist et overskudd som er høyere enn hva som har vært tilfelle tidligere, også i perioder med høy oljepris. Sammenlignet med tredje kvartal i fjor var driftsbalanseoverskuddet 420 milliarder kroner høyere», skriver SSB.

Finanstilsynet er fremdeles like bekymret for norske husholdningers gjeldsbelastning, men i denne oppdateringen er bekymringen for prisutviklingen innen næringseiendom minst like stor. «Kraftig renteoppgang og økte risikopremier kan føre til et betydelig prisfall på næringseiendom og økt kredittrisiko for bankene. Det er også mye gjeld i næringseiendomselskapene som forfaller de neste årene, og som innebærer en betydelig refinansieringsrisiko», uttalte finanstilsynsdirektøren.

Fredag ble en dag fullspekket av økonomiske nyheter. Vi fikk vite hvordan utlånsforskriften blir fra 1. januar, og SSB publiserte både nye prognoser og inflasjonstall for november. 

Det har i lang tid vært spekulasjoner knyttet til hva som vil skje med utlånsforskriften. Fredag ble det kunngjort at Finanstilsynets anbefaling om å stramme inn maksimal gjeldsgrad fra 5 til 4,5 ganger inntekt ikke blir vedtatt. Tvert imot innebærer Finansdepartementets endringer i forskriften lettelser på flere fronter.

1613
TrueFalsec-13

Blant annet skal lånekunder fra 1. januar 2023 stresstestes for en renteøkning på 3 prosentpoeng (og et rentenivå på minst 7 %), mens testen hittil har gått ut på at man skal tåle 5 prosentpoengs renteøkning. I dag er gjennomsnittlig boliglånsrente rundt 4 % og kundene testes dermed for at deres økonomi tåler en rente på 9 %. Endringen innebærer en relativt stor lettelse, og en praktisk konsekvens kan bli at flere utsetter boligkjøpet fra desember til nyåret. Det kan forsterke det vanlige desemberfallet og tilsvarende styrke prisveksten i januar.

569
true
TrueFalsec-13
0

I tillegg innebærer endringene i utlånsforskriften at særkravet for Oslo faller bort, slik at det ikke lenger skal kreves 40 % egenkapital ved kjøp av sekundærbolig i Oslo. Egenkapitalkravet blir dermed 15 % også her. Dette støtter vår september-prognose for boligbyggingen i Oslo, der vi venter fortsatt lav igangsetting neste år og deretter økende i 2024. Bortfallet av særkravet for Oslo vil trolig føre til at salget av nye boliger øker i andre halvår 2023 (i kombinasjon med et mulig første rentekutt), som vil påvirke igangsettingen positivt fra slutten av 2023 og utover hele 2024. Likevel viser prognosen at igangsettingen i 2024 i beste fall når det nivået vi har beregnet som demografisk årlig boligbehov for hovedstaden, altså 3200 boliger.

I sum venter vi at de vedtatte endringene i utlånsforskriften vil dempe det rentedrevne boligprisfallet i 2023, og styrker oss i troen på at det ikke kommer noe dramatisk boligprisnedgang til neste år. Fortsatt forventer vi at boligprisene i desember 2023 vil være et par-tre prosent lavere enn desember i år.

SSB publiserer hvert kvartal nye prognoser for internasjonal og norsk økonomi. SSBs nye prognoser anslår betydelig lavere vekst i tiden framover sammenlignet med utviklingen så langt i år. Ifølge prognosene når styringsrenten en topp på 3 % i begynnelsen av neste år, og vil senkes igjen mot slutten av 2023. Renteprognosen er relativt lik det vi i Prognosesenteret la til grunn i våre september-prognoser for bygg- og anleggsaktiviteten. SSBs prognose for boligprisutviklingen i 2023 er derimot mer pessimistisk enn vår egen. SSB forventer at boligprisene i 3. kvartal neste år er 8 % lavere enn i samme kvartal i år.

Inflasjonspresset avtar og KPI for november tyder på at inflasjonstoppen kan være nådd. KPI steg 6,5 % fra november 2021 til november 2022, og prisveksten endte dermed ett prosentpoeng lavere enn i oktober. Utviklingen i energiprisene trekker tolvmånedersveksten ned fra oktober. SSB beregner at strømstøtten bidro til å dempe tolvmånedersendringen med 1,9 prosentpoeng. KPI-JAE (justert for energivarer og avgiftsendringer, ofte kalt kjerneinflasjonen) steg 5,7 % fra november i fjor til årets november. 

Det er fortsatt en bred og sterk prisoppgang på de fleste varer og tjenester, men likevel noen viktige forskjeller som kan trekkes fram. Prisveksten på tjenester hvor arbeidskraft dominerer er 3,9 % siste tolv måneder, mens prisveksten på varer generelt er 9 %. Dette kan være en indikatorer på at vi ikke er på vei inn i den fryktede lønns- og prisspiralen, selv om det må understrekes at prisutviklingen fra oktober til november var mer positiv for tjenester hvor arbeidskraft enn for varer generelt.

Vi retter blikket fremover

Inneværende uke blir ikke noe mindre spennende, i hvert fall hvis vi ser utover landegrensene. Det kommer blant annet inflasjonstall fra USA, Storbritannia og Sverige. I tillegg er det rentemøter i Norge, Eurosonen og USA.

3091
TrueFalsec-13

På torsdag publiserer Norges Bank sin rentebeslutning, og vi forventer at det kommer en siste økning på 0,25 prosentpoeng. Dermed vil styringsrenten nå 2,75 %, og vi mener det er gode grunner til at den vil bli liggende på det nivået til høsten 2023. Mot slutten av neste år forventer vi at farten i norsk økonomi har avtatt nok til at første rentekutt vil være nødvendig for å bremse videre nedgang.


417
false
TrueFalsec-13
center 0 Falsec-13
left -1 TrueFalsec-13
https://cdnboligkanalen.azureedge.net/20170901050109146.png #FFFFFF
Les også